Minimaterialistisk krise

Alt dårlig er krise.
Mange mennesker på en gang, dårlig tid, dårlig økonomi, dårlige eksamensresultater.

Men idag slengte jeg kriseklabeisen i ansiktet.
Da jeg endelig, etter å ha mistet to busser, klarte å pakke bagen og dra meg på jobb, var alt greit. Forberedt på en kjedelig dag er bagen spekket med tidsfordriv og pågangsmot.

Men den gang ei.
Vel fremme på jobb, klar til dyst, åpner jeg bagen og hva ser jeg?
Tja, for det første var det feil Harry Potter bok, og allerede utlest for tredje gang, sist for tre dager siden. For det andre var det kun ti minutter med garn igjen på genserermet mitt :/ For jeg hadde jo såklart glemt ekstra nøste.
Så da satt jeg der, klokken var fire, og internett føltest tomt allerede da.
Det er det man kaller håpløs, steinbunnen, til ragnarokk og tilbake.
Jeg sitter her fortsatt, og nå er internett enda tommere enn før.
Forskjellen er at jeg nå har buksen full av bensin og øreverk.

Men jeg fikk ihvertfall printet og levert min første oppsigelse. Bare 65 dager igjen, hvorav +/-23 betyr jobbing.

*bukke og neie*
Takk for meg!