Flygende elefanter og andre hybelkaniner…

Det er det det er.
En eneste stor noas ark.
Der leiligheten vår har prøvd å samle to av hver sort, av hybeldyr.
Den har bare glemt å holde dem avskilt.
Så nå har hybelkaniner mutert til den mindre sorten klatremus, som har formert seg etterhvert som den har krøpet oppover veggen, i sikksakk mellom dumpene på tapetet. Men kaninene har også mutert over til en større sort flygende hybelefanter, eller flybelfanter på kort. Og disse vet å gjøre ugang, der de klatrer utover takviften, og deretter slenger seg ut i friheten ned mot et uvitende offer som ligger i sengen nedenfor.

Heldigvis sover vi ikke der lenger.
Vi har tatt de få kubikkene vi hadde, og har nå spredd det utover dobbelt så mange kvadrat.
Det er en fordel med større plass, men det er ulempe med alt man finner ut man trenger.
Det er og en fordel med vinduer og dagslys, men en ulempe at man har utviklet vampyrtendenser og mangler solbriller.
Det er en fordel at det er på ‘landet’, og stille og rolig, ulempe at det er masse edderkopper og ukjente lyder.

Men alt i alt, får man tenke på fordelene, og lære seg å overse ulempene.

Men så det er sagt:
All ære til de som har nok motivasjon til å bli renholdsarbeidere.
Jeg er dritlei, og jeg skal kun renske 40 kvadrat..
Stappfulle av hybelkaniner, klatremus og flybelfanter.
La meg ikke nevne badet..