Tiden står stille, og jeg sitter her full av små gjennomsiktige blå flekker, og stirrer ihel klokken.
Klokken går så sakte at den praktisk talt går baklengs. Ja idag er klokken faktisk en hvithåret bestemor med hørselvern i en blå, liten dropsbil av sorten som har 45-merke bakpå. Så man kan vel si at det ikke går racer fort.

Egentlig er det ikke noe behov for at tiden skal gå fortere, annet enn at det begynner å minske drastisk på de små gule lappene. De blir, helt av seg selv, fulle av intetsigende røde streker, som er utlevert uten mål og mening. Og gule lapper skal jo ikke være uten mål og mening, de er jo har av den helt motsatt grunn, de har til og med fått lim på ryggen for at de viktige budskapet skal komme fram. De er her for en grunn.
Så egentlig, vel egentlig liker jeg derfor ikke gule lapper, for jeg har ikke bruk for dem. De er små, upraktiske og kjedelige.
Jeg vil ha lapper med ruter på. I ruter gir små intetsigende streker plutselig mening.

De små blå gjennomsiktige prikkene, er grunning. De er for at jeg skal feste bedre. Så om jeg kaster meg på veggen, blir jeg kanskje hengende der. Som de gjør på TV. Både de som bruker juksedrakter, og spiderman.
Jeg har ikke prøvd det enda, men jeg har grunnet baderomsveggene til jeg så både rosa og prikkete elefanter.
Det man ikke vet har man av og til vondt av, finner man ut når slikt skal brukes i relativ godt ventilerte rom.
Jajamensann.