over en lav terskel. , var det vi fikk i dag. Faktisk over en dørterskel.
Vi hørte en masse bråk fra kjøkkenet under middagen, og fortalte svigerfar om hvordan spøkelseskladden elsket å leke med en stor papirpose dem har fått på kjøkkengulvet, og om hvordan han ikke alltid kom inn i posen fordi han hektet hodet i bærehempen.

Vel om du snakker om solen, så gjemmer den seg ofte bake en sky. Men om du snakker om spøkelseskladden, ja da får du latterkrampe. For hvem andre enn enn ham, kom stormende ut fra kjøkkenet med en papirpose over hele seg, hodet hektet i en hempe og bakpoten hektet i den andre.
Stakkers pusen klarte jo ikke å løpe fra tidenes største monster.
Han ble så stresset at han ikke klarte å presse seg inn bak sofaen før kjæresten fikk reddet ham.
Og han fikk, igjen, tidenes mest bustete hale.
Så nå sover han i kroken sin, mens snikende ullpledd er ute og, vel, sniker :]