Grå blåmandag.
Det er en sånn dag.
Med nervene utenpå huden, og alt er intesivt irriterende eller galt.
Lyset er enten for sterkt eller for skarpt.
Susingen uten opprinnelse er alt for høyt.
Radioen som går i bakgrunnen er enerverende.
Gulerotspisingen til alle rundt meg driver meg gal.
Det er en vrengt dag for å si det rett ut.
Og idag ble jeg ikke sparket ut av sengen engang.
Ser man ikke da frem til kjøretime med plenty av konsentrasjon og ‘konstruktiv’ kritikk?
Stakkers kjørelæreren min.
Categories: Litt av hvert..
Er det ikke rart hvordan ting av og til rotter seg sammen for å ta oss? Kjenner følelsen *stor klem*
Du får gjøre som jeg når jeg øvelseskjørte med fatter :D Jeg ble så lei av gnålingen hans at jeg langet ut en rett høyre som var MENT å være en høne i skuldra… Jeg hadde bare ikke tatt høyde for at han hadde latt seg synke ned i setet – og resultatet ble en alle tiders blyleppe :D Innerst inne var det ganske tilfredsstillende ;)
Hehe. Genialt :D
Slikt man tror man kun ser på film, men helt klart et triks å huske til seinere :D
Kan jo si at kjøretimen ikke gikk så bra, men uken har helt klart tatt seg opp etterhvert :]